Dengang.dk
❤️ Click here: K?t jente cecilie leander n?gen
Cøliaki er en kronisk sykdom som det ikke er mulig å vokse av seg. Slücnäleben auf iSrjlcbcn feit. Digitized by Coogje 135 9b4 dnet Sopie im Cop.
Gordovan ska glänsa, däremot bildas det alltid veck vilka främträder extra tydlig i denna bild pga vinkeln. Spafford vart fødd 20. Sebebnr bie trafen b.
Dengang.dk - Dersom du kunne tenkt deg å vere å bidra noko, alt ifrå å synga i forsongargruppa, til å koka kaffi. Den rike Abraham hadde følgd uds kall, som hadde brent bruene, brote tradisjonane, forlete farshuset, korleis han hadde stola på uds lovnader trudd hans ord, til sist funne ein enno større rikdom.
Der er min lengsel hjemme, der har min tro sin skatt, Jeg kan deg aldri glemme, Vesignet julenatt! Akk kom, jeg opp vil lukke mitt hjerte og mitt sinn, Og full av lengsel sukke: om Jesus dog herinn! Det er ei frem bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Likevel er det noko ved dette barnet som vi alle bør merkja oss: it barn er oss fødd, ein son er oss gjeven og herreveldet kviler på hans skuldrar og han heiter under, rådgjevar, veldig ud, æveleg fredsfyrste, seier profeten i Jesaia 9... For i han bur heile guddomsfylda lekamleg. Det vesle barnet er altså både ud, skapar og herskar over alle makter. Henta frå Menighetsblad, jula 1984 vifor blei då uds Son eit lite hjelpelaust barn, når det er hans styrke vi treng om? Dette er ein løyndom. Hans makt ligg skjult i hans ringheit. Han blei fattig for å gjera oss rike. Han blei fornedra for at vi skulle bli opphøgja. Dette er også vår veg til siger. Ho ligg i kjærleiken. Difor blei uds Son menneske, for å bringa uds kjærleik til oss, slik at me gjennom kjærleiken til ud og til kvarandre kan vinna siger over alt det som tyngjer oss. Av kjærleik gjekk Jesus til korset og blei enno ein gonge fornedra og hjelpelaus. Men nettopp i si avmakt åpenberra han seg som den sanne sigerhelten som stod oppatt og makta det som ingen annan hadde makta: å tilgi synd. La oss difor ta imot det vesle barnet i krybba, sigerhelten frå olgata. Forutan han er me prisgjevne dei vonde kreftene som raser på denne syndefulle jord. Han har trøyst og glede! Han har frelse og fred! Han høyrer oss når vi som hjelpelause menneske, kneler i bøn for det vesle barnet i krubba. For det står skrive: in stakkar ropte og Herren gav svar. Salme 34,7 Arne ide var sokneprest i frå JULVAL vangeliet etter Lukas, kap 2, 1-20 dei dagane lét keisar Augustus lysa ut at det skulle takast manntal over heile verda. Dette var første gongen dei tok manntal, og det hende an virinius var landshovding i Syria. Då fór alle heim, kvar til sin by, og skulle skriva seg i manntalet. Også Josef drog då frå byen asaret i alilea og opp til Judea, til Davidsbyen, som heiter etlehem, for han høyrde til Davids hus og ætt og skulle skriva seg der saman Maria, som var lova bort til han. Ho venta då barn. Og an dei var der, kom tida då ho skulle føda, og ho fekk son sin, den førstefødde. Ho sveipte han og la han i ei krubbe, for det var ikkje husrom for dei. Det var nokre gjetarar der i området som var ute på marka og heldt vakt over flokken sin om natta. Med eitt stod ein Herrens engel framfor dei, og Herrens herlegdom lyste kringom dei. Då vart dei gripne av stor redsle. Men engelen sa til dei: «Ver ikkje redde! Sjå, eg kjem til dykk bod om ei stor glede, ei glede for heile folket: dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by. Han er Messias, Herren. Og det skal de ha til teikn: De skal finna eit barn som er sveipt og ligg i ei krubbe. » rått var det ein stor himmelhær saman engelen; dei lova ud og song: «Ære vere ud i det høgste, og fred på jorda blant menneske ud har glede i! » Då englane hadde fare attende til himmelen, sa gjetarane til kvarandre: «Lat oss gå inn til etlehem og sjå dette som har hendt, det som Herren har kunngjort for oss. » Så skunda dei seg dit og fann Maria og Josef og det vesle barnet som låg i krubba. Då dei fekk sjå det, fortalde dei alt som hadde vorte sagt dei om dette barnet. Alle som høyrde på, undra seg over det gjetarane fortalde. Men Maria gøymde alt dette i hjartet sitt og grunda på det. Og gjetarane vende attende. Dei lova og prisa ud for alt dei hadde høyrt og sett; alt var slik som det var sagt dei. Jeg drømte en stige var oppreist fra jord til himlen den rakk. Melina Sandtorv, døypt i Men, det rareste av allting, mamma, var en gutt, knapt så stor som jeg, tenk, han bar en voksen dame, like så stor som deg! Mina Drønen loppen, døypt i ekkjarvik ror du du intet kan gjøre fordi du er liten, min venn? Du mange kan bringe til Jesus når bare du ber for dem. Deilig er den himmel blå, lyst det er å se derpå, hvor de gylne stjerner blinker hvor de smiler, hvor de vinker oss fra jorden opp til seg oss fra jorden opp til seg. Det var midt i julenatt, hver en stjerne glimtet matt men ett der ble å skue en så klar på himlens bue som en liten stjernesol som en liten stjernesol. Vise menn fra Østerland dro i verden ut på stand for den konge å opplete, for den konge å tilbede som var født i samme stund som var født i samme stund De ham fant i Davids hjem, de ham fant i etlehem uten spir og kongekrone, der kun satt en fattig kone vugget barnet i sin skjød vugget barnet i sin skjød Og rundt om den svevde det engler som sikkert nok støttet den, for stigen stod støtt og sikker og svaiet ikke det grann. Og oppad den lange stigen stadig en strøm det var av barn, kvinner og menn, og tenk, alle et menneske bar. Og alle gikk opp til himlen, og la dem for Jesus frem og Jesus tok imot dem alle, for ingen kom ned igjen. Det er bønnens himmelstige den vandrer du hvergang du ber. Det lød som en sakte susen gjennom stuens fattige grå. Alt hva du ber om tro, mitt barn, det skal du sikkert få! Send dåps bilde til oss! Stjernen ledet vise menn til den Herre ristus hen; vi har og en ledestjerne, og når vi den følger gjerne kommer vi til Jesu rist kommer vi til Jesu rist Denne stjerne lys og mild som kan aldri lede vill, er hans guddoms ord det klare, som han lot oss åpenbare for å lyse for vår fot for å lyse for vår fot ikolai F. SALMLO dag er fødd en frelsar stor 2013 har vi ungdomsår i jørgvin bispedøme. Det passar som hand i hanske juleevangeliet. Det blir gjerne kalla «Jesus og vennen hans» og heng i dag i Louvre i Paris. Ofte når Jesus blir skildra i kunsten er han tydeleg større enn menneska som omgir han. Men i dette biletet er dei jamlike. Jesus og munken er omtrent like høge, og Jesus legg handa si rundt munken sine skuldrer. Dei er venner og går vegen saman. Dette er eit bilete om som fell i god jord hos ungdom, fordi det viser venner som bryr seg om kvarandre, der den eine ikkje gjer seg stor på den andre sin kostnad. Jesus vil ikkje vere fjern, men nær. Jesus vil ikkje vere eit uløyst mysterium, men ein venn som gir seg til kjenne og vil vere den fortrulege følgjesveinen gjennom livet vårt. Jesus kom ud oss så nær som det er mogeleg. Han blei ein av oss, ein bror og ein venn. Ungdom i dag, som ungdom i går, er opptekne av vennskap. Mange har nære venner som betyr mykje for dei, men mange har også opplevt at venner sviktar. Somme veit kanskje ikkje om dei har ein verkeleg venn. Jesus er ein venn som ikkje sviktar og som aldri blir klok av skade. Det er neppe ein glipp frå målaren si side. Med eitt auge ser han mot Jesus og eitt auge ser han på vegen som ligg framfor. Slik fortel biletet noko om kva det er å vere ein kristen. Speler ud ei rolle i livet ditt? Viss ikkje, er det bra at du les dette og får sjå biletet av Jesus og vennen hans. Jesus er vennen som aldri gir oss opp, heller ikkje når vi går bort. Ville det ikkje vore fint å vere vennen hans? Denne salma har vore lyd sitt høgtidsvers 1. Ståande, har lyden jubla ut denne salma, etter at presten har hatt ei kort innleiing til preika si. Mange har sikkert merka seg dette og dreg kjensel på salma. Salma er skriven av den danske saliktaren, irgitte Cathrine oye i 1778. Salma vart skriven til «uldbergs Salmebok» som kom ut same året. Du finn salma som nr 47 i «orsk Salmebok». «dag er det fødd dykk ein frelsar i Davids by; han er ristus Herren. » Salma tilhøyrer trilogien om høgtidene og saman vert dei rekna som dei tre beste salmane etter irgitte Cathrine oye. Dei to andre er; «Han er oppstaden, dyre ord! » og «O lue fra uds kjærleighet» egge kjende salmar frå høgtidene våre, og begge berre eit vers. Ho vaks oppunder enkle kår i dag er fødd ein frelsar stor, uds Son er komen som vår bror, ud vere pris og ære! Mi sjel, kjenn vel Denne nåde Fri frå våde, Lat ditt auga hans morgonljos seg lauga! Alt som 13-åring vart ho trulova jaktbetjent Herman Michelsen Hertz og dei gifta seg då ho var 21 år gamal. Herman var då blitt skogforvaltar embete nær Vordingborg. Ved sida av arbeidet i heimen lærde ho seg både tysk og engelsk, noko som var særs uvanleg på denne tida vart irgitte kjend at stillinga til mannen skulle leggjast ned. Ho reiste difor til øbenhavn og bad for mannen sin og arveprinsen lova å støtta familien økonomisk. Det var truleg på grunn av diktinga hennar at prinsen var velviljug og ville hjelpa henne gifta irgitte seg på ny. Denne gongen tollskrivar og justisråd, Hans oye. Hennar kristne poesi var pompøs, ikledd dåtida si religiøse språkdrakt. Mykje av hennar produksjon er difor ute av dei nyare salmebøkene. Men høgtidsversa hennar vil truleg leva i lang, lang tid og ha ein sentral plass i kyrkja sine jule-, påske, og pinsegudstenester. Landstad uttrykjer det slik: «Ho har planta mang ein vakker liten blome i hagen vår. » irgitte Cathrine oye døyde i øbenhavn 17. Din fødsel er et under vi aldri kan forstå. Men i et evig lovsangskor forenes alle slekter. Vi ser deg, barn, og tror. Vår byrde vil du bære og ta vår tyngste vakt. Du skal beseire mørket kjærlighetens makt. Vi åpner oss for gledens ord! Vi ser deg, barn, og hører uds hjerteslag på jord. Ditt komme, Herre Jesus, forvandler jordens natt og bringer lys til mange som føler seg forlatt. Hjelp oss å gå i dine spor! La verden se din godhet igjennom dem som tror! Svein llingsen, 1964, 1971 JULAA Himmelens ud i sin kjærleik god sonen som barn til oss sende. Himmelens fred du til alle gje, ja, slik som du gav oss ein gong. «Fred over jorda til evig tid», det tonar frå englar sin song. Himmelens kor sin klokkeklang, endå ein gong til oss når. Slekter skal følgje slekters gang, til evighetsklokkene slår. Himmelens ljos send til verda ned, ud, du som sonen oss gav! Himmelens ljos sin stille fred og trøyst over gru og grav! Oddbjørg yheim VDPU ekstitasjon av Prost eir Sørebø Joh. For lova vart gjeven ved Moses; nåden og sanninga kom ved Jesus ristus. For nokre år sidan kom det ut ei kjend bok tittelen: he urning Point Vendepunktet. Men den dommen kan eigentleg berre fellast av våre etterkommarar som kan sjå tusenårsskiftet i eit historisk perspektiv. Ja, for den kristne kyrkja så er dette kort og godt det eine store Vendepunktet, overgangen frå Moses til Jesus og der openberringa av uds sanne bilete. Her er teksten sine tre undertema gjevne: 1. Moses si lov i dame eg kjenner vart stoppa av politiet an ho sat og snakka i mobiltelefonen i bilen. Ho nytta ikkje handsfree og hadde den vesle mobiltelefonen i handa. Det vart mange kroner i bot. Dei aller fleste av oss har gjort liknande erfaringar. Samfunnet er gjennomgåande lovregulert og dersom vi bryt lover og forskrifter og vert oppdaga, så vert vi pålagde ulike slags straffer og sanksjonar. Vi får i liten grad premie for at vi følgjer lovene. Det vert teke som sjølvsagt. Mange overfører denne erfaringa til alt som har å gjere vårt åndelege liv og vårt tilhøve til ud. Det åndelege livet er like gjennomregulert av forskrifter som U. Dei veit at dei har brote forskriftene, og dei fryktar konsekvensane. Andre meiner faktisk at dei i rimeleg grad har levd opp til det bibelske lovverket, og at ud nok ikkje kan krevje noko meir av dei det utgangspunktet dei hadde i livet. Lova vart gjeven ved Moses, det har i praksis vorte ei hovudsetning for mange menneske både i og utafor kyrkja. Jesus sin nåde in mann eg kjende døydde for nokre år sidan i juletida. Dei som stod rundt sjukesenga hans fortalde at hans siste ord var: Jesus. Var det fordi at det var jul? Moses sine lovbøker og ibelen sine formaningar kunne vise veg gjennom livet, men heller ikkje lenger. Paulus fekk høyre frå Herren då han bad om lækjedom: Min nåde er nok for deg, for mi kraft vert fullenda i vanmakt 2. Sanninga om ud g snakka ei kvinne som hadde vorte mishandla i ekteskapet og som hadde måtte bryte ut av ekteskapet for å overleve. Det vil seie eg kjende berre den eine sida av han. Han var ein sjarmerande og pen mann utad. Det eg ikkje visste noko om var hans dominans, maktvilje og sinne som gjorde at han brått stod fram som eit anna menneske i møte meg, spesielt når han ikkje var heilt edru. Mange menneske har berre lært ud å kjenne slik han viser seg gjennom lova som den krevjande ud. Det viser seg at lova sitt bilete av ud var ufullstendig. Moses hadde berre sett ud bakfrå 2 Mos 33,20ff. Heile sanninga om ud kom først fram i dagen ved Jesus, og kan i dag først erkjennast gjennom truserfaring ved han. På denne måten er Jesus sin fødsel det store vendepunktet i historia. Det gjev ikkje lenger meining å leve som ein kristen og vere på feil side av vendepunktet. Vi har ord som juletreflagg, julenissedrakt og juletorsk. Og det er ikke vanskelig å lage flere. Det er bare fantasien som setter grenser. Vi vet at det går tilbake til førkristen tid, og betyr kanskje fest. Det er en gammel fest som er blitt kristnet. Det spesielle er at vi i orden har beholdt det gamle navnet, mens de fleste språk i verden bruker kristne navn på julen. Vi skal se på noen av de vanligste juleordene. Juletreet pynte til jul har tradisjoner tilbake til førkristen tid. Opprinnelig var det vintersolhverv som ble feiret, og einerbusker og granbar ble tatt inn i huset. Det skulle symbolisere livet som overlever vinteren kom det et skriftlig forbud fra den katolske kirke mot å ta grankvister og grønne greiner inn i huset. Juletreet skal opprinnelig stamme fra lsass som er et tysktalende område, men som nå hører til Frankrike. Juletreet stod til å begynne ute, men ble senere tatt inn. Det ble pyntet epler, kaker, dukker og søtsaker. Vi kjenner også til at det ble pyntet nattverdbrød, oblater. På og1700-tallet spredte skikken å ha juletre seg fra by til by i yskland. Av flere strenge pietister ble det sett på som et verdslig innslag i julefeiringen og fordømt som avgudsdyrkelse. Selv i dag, finnes det fortsatt motstand mot å bruke juletre. Julegaver Skikken å gi gaver kan føres tilbake til romernes skikk å gi nyttårsgaver, strenae, som best kan sammenlignes julegratiale. Senere oppstod tradisjonen å gi gaver til barn. Det var som oftest små godterier eller kakestykker. Det er en unst at dele aver ud blant ørn, saa alle kand blive fornøiet, skrevludvig Holberg i koien Jule-stuer fra Først på 1800-tallet kom de innpakkede overraskelsesgavene. Fra 1840-tallet dukker det opp annonser for leketøy til barn i norske aviser. Julegaven er et kjennetegn på at mennesker har et forhold til hverandre, og julegaven kan synes viktig i en tid da mange ikke ser slektningene så ofte. Julegaven er en forpliktelse. Hvis en mottar en julegave, bekrefter en forholdet og forplikter seg til å gi noe tilbake. Julegaven er også noe en gir likt. Unntaket er i nære familieforhold der for eksempel foreldre gir dyrere gaver til barna enn de får tilbake. Jo fjernere forholdet er, jo mer jevnbyrdig blir gaven. Julenissen Denne merkelige skikkelsen er hos oss en blanding av helgentro og gamle førkristne tradisjoner. På 300-tallet levde det en biskop navnet ikolaus i Lille- Asia. Det oppstod mange legender om ham og kort tid etter hans død, ble han gjort til helgen. Det ble fortalt at han var de svakes forsvarer i en tid krig, nød og forfølgelse. Han ble sett på som sjøfolkenes venn og forsvarer og som barnas beskytter. Han reddet også tre unge jenter fra bordell ved å betale giften for dem. På 1000-tallet var ikolaus-kulten utbredt i det sørlige uropa. Senere oppstod skikken å gi ikolaus-gaver, til å begynne en liten mynt, siden ble det smågaver. Også denne skikken kom til orge via yskland. De hadde mange navn: haugabonde, tomtebonde, fjøskall og tuftekall. Disse hørte til de underjordiske og det var viktig å stå på god fot dem. Det ble satt ut mat til dem ved vintersolhverv og juletid. Han var liten og kladd i blått eller grått og skulle beskytte gård og grunn. Men gavenissen er bygget på St. Den er nok ganske vennskapelig, men samtidig er det knyttet sterke økonomiske interesser til nissens bosted. Foreløpig er det finnene som har gått av seieren begynte oppbyggingen av det som er verdens ledende nisse-senter. Myndighetene investerte 12 millioner kroner til et konkurrerende nissepostkontor i hovedstaden uuk. Julekaker Dekorerte brød og kaker har hørt julen til fra førkristen tid. Det er kjent at romerne bakte menneskefore kaker til Saturnaliafesten. Dette har også trolig vært en av juleskikkene i orge. Man må ikke ha avgudsbilder av deig eller leire i sitt hus, het det i idsivatingloven, etter at kristendommen var innført. Vi vet lite om hva nordmennene bakte til jul i førkristen tid, men bakingen hadde temmelig sikkert religiøse overtoner. Det var vanlig å forme kakene som griser, bukker og høner. Det grove havremelet ble også byttet ut rug og hvete når julen nærmet seg. Lefsene skulle være ferske og myke. Senere oppstod tradisjonen de syv slagene, de syv sorter småkaker som enhver husmor respekt for seg selv måtte bake. Det er ingen fast tradisjon om hvilke kaker dette er, men en avstemning for noen år siden ga denne listen: Smultringer, sandkaker, sirupssnipper, berlinerkranser, goro, krumkaker, fattigmann. De siste årene er nok både kakebakingen og kakespisingen gått kraftig tilbake og mange kjøper småkakene i butikker og på julemesser. Jeg vil legge mine ord i hans munn, og han skal tale til dem alt det jeg byr ham. Flere av profetene så fram mot en kommende konge, eller en ny David - en konge som var en positiv kontrast til alle de dårlige kongene som satt på tronen i det nordlige og sydlige riket. Ordet Messias betyr egentlig Den salvede og er en kongetittel. Slike profetier finner vi blant annet i Jes 9,2-7 og 11,1-9. Vi ser at denne nye kongen langt overstråler alle de kongene srael hadde hatt, ja han overstråler til og David. Og han gis titler som ingen andre konger har hatt: Underfull rådgiver, Veldig ud, vig Far og Fredsfyrste Jes 9,6. Denne kongen skal også være prest eller yppersteprest. Det var ypperstepresten som en gang i året gikk inn i templets Aller Helligste og bar fram offerblodet som skulle sone alle folkets synder. Jesus oppfylte alle disse profetiene. Han er både profet, konge og yppersteprest. Han står fram som en som underviser en myndighet som overgår Moses autoritet, han lar seg hylle som konge, og han bærer seg selv fram som et offer til ud og representerer oss overfor Faderen. Jesus betegnet seg selv ofte som Menneskesønnen. Daniels ok 7,13f presenterer oss for denne kommende frelserskikkelsen. Julekrybber Skikken å sette opp små modeller av stallen i etlehem Maria, Jesus-barnet, Josef, hyrder og vismenn går tilbake til Frans av Assisi og begynte julaften Han brukte en utskåret trefigur som forestilte et barn i en krybbe og rundt ham stod både okse og esel i den hulen der han hadde samlet sine tilhørere. På en levende måte utla han inkarnasjonen mysterium for vanlige kvinner og menn. Altfor lenge hadde dette vært noe som bare ble studert av lærde teologer og prester. Julekrybben til Frans ble en tradisjon som ble gjentatt hver eneste jul. Han fikk tak i en levende baby istedenfor den utskårne i tre. Han valgte alltid et foreldreløst barn som ikke hadde noe hjem, for han visste at da ville dette barnet bli tatt godt vare på etterpå. Det ble satt opp julekrybber i kirkene, og senere også i hjemmene. Og i Jesus fødeby, etlehem, kan en kjøpe de noen av de vakreste figurene, utskåret i oliventre. Videre så jeg i mine nattsyner: Se, himmelens skyer kom det en som var lik en menneskesønn. Hans velde er et evig velde, det skal ikke forgå; hans rike går aldri til grunne år Jesus framstilte seg selv som Menneskesønnen, identifiserte han seg altså denne skikkelsen fra Det gamle testamente. Den lidende Herrens tjener Hos profeten Jesaia finner vi en serie profetier om Den lidende Herrens tjener 42,1-4; 49,1-6; 50,4-9; og 52,13-53,12. Det oppsiktsvekkende denne tjeneren er at han dør stedfortredende for folket. Det er fra disse profetiene vi har ordene: Sannelig, våre sykdommer tok han på seg, og våre smerter bar han. Vi trodde han var blitt rammet, slått av ud og plaget. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Vi for alle vill som sauer, vi vendte oss hver sin vei. Men skylden som vi alle hadde, lot Herren ramme ham 53,4-6. Profeten Jesaia så også fram til at ud selv skulle komme til sitt folk dom og frelse Jes 35,3-7. Den var denne profetien Jesus viste til da Johannes disipler kom spørsmål fra døperen om Jesus var den som skulle komme eller ikke. Jesus sto fram og hevdet at han og Faderen var ett. Jesus er ud selv. Uansett, tilbakemeldingane er eintydig gode og me er alt byrja å gle oss til neste jubileum. Då er det dei som var konfirmert i 1964 som er jubilanter. Fotograf ric Clement Dei som deltok på jubileet i år var: ekkjarvik Alfred ngvard Halstensen, Arnhild Drivenes Johnsen, slaug Svensbø Vea, lin Johanne Samland jåstad, llen Lillian Vik Heggen, unn Margaret Drivenes Haugsvær, ngrid Liv Vik Uglenes, åre jørn Fagerbakke, Målfrid Otterå Haukanes, Steinar Vågen og horleif Heimark. Storekalsøy rete Helen lepsvik, Hillgunn alvenes o og Lars Henning Våge. Møkster Astrid Marie Fagerbakke Skavhellen, lisabeth alvenes Fjellstad, Hildegunn Johanne alvenes ipen, ngunn Judith Hevrøy økland, Jostein Arne Hevrøy og risti nger Østervold rønstøl. Det er litt for mange jubilantar bustad i som vel å ikkje delta på jubileet. Dette synest me er leit. Særleg er det leit for dei som har meldt seg på, og som har sett fram til å møta dykk at. Fleire har gjeve uttrykk for at dei er skuffa over dette. Voner difor at neste år, så melder me oss på alle, å ikkje set heime. Me vil alt no ynskja dykk hjarteleg velkomen og jubileet 2014 vert søndag 5. Få har vel høyrt at det er militærleirar i Oslo. Det er det ikkje heller, men ei mengd soldatar arbeider på ulike militære kontor og verksemder under militærtenesta si, og ei heil rekkje av desse ligg i Oslo. Sjølv blei eg, saman mange andre, innkalla til Hvalsmoen, ein militærleir ved Hønefoss der ngeniørregimentet hadde sin hovudbase. Her gjennomgjekk me vår militære grunnopplæring, rekruttskulen, som varde i 3-4 veker. Det var militære arbeidsplassar og kontor, men arbeidet kunne ofte vera sivilt nok. Det var slik det hadde seg at eg hamna der. Her arbeidde det to litt eldre løytnantar, røttum og Huun, førstnemde som sjef. Mange andre militære avdelingar hadde kontor i desse brakkene, som var velhaldne og fint innreia til sitt bruk. Dei to løytnantane stilte på arbeid som folk flest, utan uniform og øvde ingen militær kustus i arbeidet på kontoret. Men ein dag an eg sat i mitt vante arbeid, kom Huun inn, kledd i uniform diverse ordenar hengjande på bringa. Då var det ein eg som spratt fort opp. Han hadde vore hos ongen, den gongen kong Haakon 7. Han var stolt og staseleg der han stod i gallauniform utmerkingar på - blid og smilande utanom det vanlege. Det var stort å sjå og oppleva han i ein slik situasjon. Mine gratulasjonar var hjartelege. Arbeidsbrakkene våre var ikkje laga til for å bu i. Då måtte me i ein forlegning Sannergata -, ein brakkeby lenger inn i sentrum av byen. Der budde det soldatar frå militære avdelingar, kompani og regiment. Desse arbeidde på ulike militære kontor og verksemder i Oslo, svært mange på Akershus festning. Sannergata forlegning fekk dei bu, sova og eta. Arbeidsog fritid var som i det sivile liv. Så det var ikkje vanskeleg å finna omgangskrins og kameratar. Svært bra folk var det og samla der frå alle kantar av landet. Så eg skal ikkje klaga på militærtenesta mi, det var ei fin og lærerik tid. Men så kom tida då dei fleste av oss skulle Heim til jul var landet sine kommunikasjonar noko heilt anna enn i dag. Svært mykje måtte byggjast opp att på det området etter krigen, og lite var ferdig. Alle til same tid, nesten. Det var mange som skulle same vegen som meg, natt- eller dagtog til ergen. Det nytta ikkje då å koma ruslande eit par timar før toget skulle gå. Me måtte stilla oss i kø mange dagar på førehand. Der måtte me stå natt og dag og passa på køplassen til billettkontoret opna og heimreisa kunne sikrast. Så blei det å stå både dagvakt og nattevakt i den køen. Den som stod vakt når turen i billettluka kom, skulle kjøpa billettar for heile laget - nattoget til ergen. Organiseringa klaffa godt og heimreisa var sikra. Oppgjeret han som la ut, blei ordna greitt og ryddig. Folk måtte sitja eller stå heile vegen. Sovevogner var det for lite av. Så blei det til at mange freista å få sova på ymse vis. Somme la seg i gangen der folk skulle gå. Somme halla seg til kvarandre og sovna der. Andre kleiv opp på bagasjehyllene og la seg, fare for å ramla ned. Men dei fleste måtte nok vera forutan soveplass, mindre dei sovna der dei stod eller sat. Det galdt no for mange å koma seg vidare til sine respektive heimstader bilar, bussar eller båtar, alt etter kvar dei budde. Sjølv skulle eg vidare ein flunkande ny rutebåt av det året remnes -. Den var fullsett i folk den og, men mykje enklare enn på toget å rusla rundt, om du ikkje fekk sitja godt. Lat meg enda at denne julehelga, som helgene både før og etter, blei ei god jul som det heiter i ønsket folk helsar kvarandre. Det var også godt å sjå den vel- og tenestevilje folk synte for at du skulle koma deg heim til jul; tilbake etter jul og for den del. Ha ei od jul alle når så langt lider. Ho tek til i stillinga 14. Prostigrensene bør vera slik dei er i dag, til ein veit korleis kommunenoreg vil sjå ut i framtida. » Om bispedømerådet likevel skulle velgja å leggja ned Midthordland prosti, låg det føre to forslag. Fana prosti vart vedteke 6 røyster. Sunnhordland prosti fekk 2 røyster ilsetjing vaktmeister ne sokneråd har vedteke at etter kvart som tenarane våre går av for aldersgrensa, vil ein inndra tenarstillingane, slik dei har vore organisert fram til i dag, og oppretta ei vaktmeisterstilling som også omfattar tenarstillinga. Vaktmeisterstillinga vil i utgongspunktet vera ein måndag til fredagsjobb, litt laurdags- og kveldsarbeid i samb. Den som vert tilsett i stillinga må i tillegg til tenaroppgåvene utføre ein del vedlikehaldsarbeid på ne og hjelpa til slåttearbeidet på gravplassane. Stillinga har vore utlyst og det melde seg 6 søkjarar. Lokal trusopplæringsplan sokneråd er no godt igong lokal trusopplæringsplan, slik regjeringa har pålagt oss. Mentor i prosessen er tidlegare domprost i ergen Ørnulf lseth. Soknerådet har vedteke følgjande hovudmålet for trusopplæringa i. «orn og unge i skal oppleva ei raus og inkluderande. » Vidare har ein arbeida ut framlegg til «runnlag og særpreg», «Organisering, rammer og ansvar» og «Sentrale dimensjonar». Parallelt dette arbeidet vert det arbeida å førebu nytt «Lys Våken» arrangement for alle 12-åringane i lyden, overnatting i Hundvåkøy og gudsteneste 1. Peder alve sin bortgong vart det gjeve ei minnegåve til Storekalsøy. Soknerådet vil retta ei hjarteleg takk til familien for gåva og samstundes ynskja uds signing over Peder alve sitt kjære minne. Så en stua fra den lille bakkekammen like bortenfor, kunne en nesten tro at det bare var en stor snøhaug som lå der. Det var et par store sjøvotter hun skulle ha ferdig. Mannen skulle til Lofoten på fiske etter nyttår, og da gjaldt det også å ha gode votter. På gulve like ved lekte tre smårollinger noen store skjell. Skjellene var alle sammen båter som skulle på fiske. De største var skøyter, de mindre sjarker og fembøringer. Helt enig navnene, fordelingen og kommandoen ble de nok ikke. Men ari var så urolig i dag. Det hadde vært storm og snøkave i mange dager nå, og ordishavet brøt tungt inn mot Finnmarkskysten. De svære havbårene oversprøytet holmer og skjær som ville de feie bort alt som lå i veien. Det tordnet og braket forferdelig fra de mange fallene og båene utenfor Storvika. Zefanias hadde vært borte fra heimen i nesten tre veker nå. Det var litt fisk til husbruk i jula og vinteren framover, han var ute etter. Hun søkte å ryste disse uhyggelige tankene av seg. Men de kom igjen og igjen. Hun vasket og krympet febrilsk på tøyet for å få de tunge tankene vekk. Om båten, mannen og naboen hadde sammen, var liten så var den likevel en god sjøbåt. Zefanias hadde jo så ofte sagt: --- Den dagen ikke sjarken vår greier stormen, greier ingen annen det heller. Det banka på døra. Det var ho Sara, kona til naboen som kom. Spørsmålet kom som et nødrop. Sara svarte ikke en gang. Hun liksom veide ordene nøye, men så sa hun rolig: --- ari, vi får prøve å legge mennene våre i uds hånd. Han handler oss i visdom og nåde. Og du har heller ingen småbarn lenger å tenke på. Ordene kom harde og bebreidende. Det står jo at «hva to av eder blir enige om å be om, det skal de få. » La oss be sammen, så skal du se at ud kan gripe inn og kanskje frelse både sjel og legeme. Zefanias og ristian hadde ligget værfast døgn etter døgn i en ensom vik ytterst ute ved kysten. Den lille motorsjarken deres var forliten til å ta opp kampen det frådende hav og storstormene. Det siste døgnet hadde stormen løyet noe av, og de var blitt enige om å prøve å ta seg heim. Verst var det å komme seg over det breie fjordgapet. De var godt kjent der. Zefanias sto selv ved rattet. Det ble nok en seilas på livet løs. Han bante stygt, vendte skråen i munnen og sendte en brun tobakkstråle i dørken og sa et lurt smil: --- å skal vi se hva denne «flisa» kan greie. Hold deg bare fast, ristian, for nå begynner en farlig dans. Han avsluttet setningen en ed. Og sannelig ble det «dans» på det frådende havet. Skummende havbårer reiste seg majestetisk i været, viste en blåsvart kjemperygg, toppet seg opp i en skumkvit skavl og brast. Den lille farkosten red som et lite vergeløst spon snart oppe på jetteryggen og snart dypt nede i bølgedalen. De lenset unda været god fart. Sjømenn som de begge var, likte de i grunnen denne lek elementene. Sjøene gikk nok like svære og tunge, men lufta ble så uhyggelig stille, ble likesom stående og dirre og skjelve. Jo, nå så han det. Det var tjukkeskodda som kom veltende fra sydvest. Det er ikke lenge før ho er over oss. Zefanias så framover, tok god peiling på ledene og så svarte han rått og innbitt: --- Jeg skal heim i kveld om skodda blir så tjukk at vi må skjære den. Han bante så det lyste og tok ud og djevel i pant på at han skulle greie brasene. Det kan hende at vi snart er inne i evigheten. Jeg er så vidt gammel at det ikke betyr så mye om jeg blir nå, og jeg er også ferdig til å flytte herfra. Men du er ung og har kone og barn å forsørge, og det verste av alt, du er ufrelst. Det ble ikke sagt noe mellom dem på en lang stund. Skodda seg innover dem «tjukk som en sekk». Også Zefanius innså nå klart at det var galmannsverk å fortsette. Men hva skulle de ellers gjøre. Sjarken red på en veldig bårerygg, og tok en brå overhaling, så de begge ble slynget mot veggen i det lille rorhuset så det knaket. Vannet fosset innover sjarken, så det lille fartøyet skalv under vannpresset. Men den greide også denne påkjenningen. Maskinen ble slått av til så sakte fart at de bare så vidt hadde styring. De hørte en havmåke skrek uhyggelig rett over dem. Det var nok et varsel. Døden ventet ved fallene, og den hadde dem også sikkert i sin favn om de snudde utover. Plutselig og liksom utenfor all tanke, ser ristian at Zefanias folder hendene over rattet og begynner å be: --- Allmektige ud, forbarm deg over oss i vår nød. Du vet ud, hvordan jeg har trosset ditt kall i mange år. Jeg har bannet og sverget for å bli fri ditt kall, men du har ikke forlatt meg. Herre ud, kan du frelse min arme sjel for Jesu skyld! Midt for baugen var det som en jettehand grep i den ullne svartgrå massen. Det var bare et lite øyeblikk, men nok til at de fikk god landkjenning, og kunne styre inn mellom de farlige skjærene og inn i leden. De var kjent og søkte sakte innover mot Storvika. Stykket er hentet fra var H. På et barnehjem opplevde de noe helt spesielt som ingen av dem har glemt. Siden det var jul, skulle de fortelle juleevangeliet til barna. Den ene av dem forteller at da den kom bort til lille Misha som var omtrent seks år gammel, oppdaget de at det var to babyer i krybben. Da spurte en av dem om hvorfor han hadde to babyer i krybben. Selv om Misha ikke var eldre, og bare hadde hørt juleevangeliet en gang, gjentok han det neste ordrett til han kom til stedet der Maria tar og svøper Jesusbarnet og legger det oppe i krybben. Da forteller Misha: Og idet Maria la Jesusbarnet i krybben, så Jesus på meg og spurte om jeg hadde et sted å være. Jeg fortalte at jeg verken hadde mamma, pappa eller noe hjem. Da sa Jesus at jeg kunne være hos ham. Jeg svarte at det kunne jeg nok ikke. Jeg hadde nemlig ikke noen gave, som alle andre. Men fordi jeg hadde så fryktelig lyst å være hos ham, prøvde jeg å komme på noe jeg kunne bruke som gave. Så jeg spurte Jesus: Om jeg holder deg varm, vil det være god nok gave? Og Jesus svarte: Dersom du holder meg varm vil det være den beste gaven jeg noen gang kunne få. Så jeg krøp opp i krybben sammen Jesus, og han fortalte meg at jeg kunne være hos ham for alltid, avsluttet Misha. Da den lille gutten var ferdig å fortelle, brøt han sammen i gråt. Han tok og gjemte ansiktet i begge hendene sine, mens hele kroppen ristet av gråt. Hulkende la han hodet sitt mot bordplaten. Fortelleren sier det slik: «Den lille foreldreløse gutten hadde funnet noen som aldri ville misbruke ham, men som ALLD ville være hos ham». «Den dagen lærte jeg at det ikke er HVA du har i livet som teller, men HVM du har. Han stod og trippa av spenning Han stod og trippa av spenning, vesle nut. Presangane låg innpakka i julepapir sløyfer på, og han var nesten sikker på kva som låg i den eine av dei. Mor hadde sagt at han ikkje fekk lov å klemma på pakkane, men han hadde gjort det likevel. Han strauk over den eine pakken fleire gonger, og vart meir og meir sikker på at det låg ein brannbil der. Akkurat det han hadde ønskt seg. Forsiktig la han pakkane på plass att, mor måtte ikkje sjå kva han hadde gjort. Snart skulle dei gå rundt juletreet og syngja om det vesle barnet som vart fødd i etlehem. Ute dala snøen ned og la seg som eit kvitt teppe overalt. Han visste kvifor han kom til jorda - Akkurat som snøen la seg over alt det skitne og ureine, kom Jesus for å gjera oss reine. Det vesle barnet i stallen, var Frelsaren vår. Det var ein glad gut som pakka ut brannbilen sin den kvelden. Men heilt glad vart han ikkje før han hadde snakka mor om pakkane som han hadde klemt på. LAD AAUO lade barneaugo ser opp mot himmelen. «, no kjem han, Jesus kjem, det er jul igjen! » Snøen dalar stille ned, englekoret syng om fred. Den som vil, vert fødd på ny i dette morgongry. Hyrdingar og vise menn, kjem som før til Frelsaren. De kunne fortelle at folk sa svært forskjellig om det Matt 16,15-17. Folk sier stadig forskjellig om det. Jeg vet ikke hva de har tenkt de som laget bildene vi kjenner fra søndagsskolen. De framstiller Jesus som en mann langt hår og sid kappe - noe feminin kanskje. Så har han en sau i armene fortrinnsvis et hvitt lam, og helst ikke et sort får. Alt er snill harmoni. Humanistene har ofte framstilt Jesus som humanist. De politisk radikale har framstilt han som en radikaler. Hinduismen ser på ham som en av mange personer gud har åpenbart seg gjennom. Vi har alle en tendens til å skape oss en Jesus i vårt eget bilde. Vi gjør ham til en garantist for våre egne ønsker og verdier. Han er så tolerant at alt må ansees som like bra. Det eneste du ikke har lov til å si, er at alt ikke er like bra. Uansett, Jesus ruver i verdenshistorien. Det viktigste er ikke hvordan vi forestiller oss ham. Det viktigste er hvordan han faktisk er. Og det sier ibelen noe om. Sann ud og sant menneske Jesus påstod at han var sann ud og sant menneske. Han var nemlig ikke 50% ud og 50% menneske. Han var - og er - 100% ud og 100% menneske. Det var nettopp dette som i størst grad provoserte på Jesu tid og i tiden etterpå. Hvordan kunne ud, som var Hvem er Jesus? Hvordan kunne det åndelige og opphøyde gå i forening noe så lavt og mindreverdig som det materielle? Skulle en lage en religion som var noenlunde salgbar, burde en ikke komme slike påstander. Så manglet det ikke på folk som gjorde det de kunne for å gjøre kristendommen litt mer salgbar og moteriktig. Andre ville betone Jesu menneskelighet i den grad at han ikke ble sann ud. Det var denne tendensen som var hovedtema for de store teologiske diskusjonene de første kristne århundrene Den frodige kirkelederen i ord-afrika, ertullian ca år 200 , hadde en ny vri. Han hevdet at en slik lære om Jesus som både sann ud og sant menneske, ville ingen finne på å dikte opp. Den var så urimelig at den rett og slett måtte være sann. Det nye testamente har forresten aldri gjort noe forsøk på å gjøre kristendommen salgbar. Det forkynner at Jesus var noe langt mer enn et spesielt åndelig utrustet eller karismatisk menneske. Jesus er sann ud, han har vært til fra evighet av. Han ble ikke til den første julenatt. Han har alltid vært til. Men for ca 2000 år siden forlot han sin himmelske herlighet, var ni måneder i sin mors livmor og ble født som et menneske. Han kom fra himlens høye slott, ned til vår arme jord, som vi synger i julesangen. Jesus selv gjorde helt tydelig krav på å være ud! Jeg og Faderen er ett, sa Jesus Joh 10,30. Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss, sa disippelen Filip en gang. Jesus svarte: jenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Faderen. Hvordan kan du da si: Vis oss Faderen? Joh 14,8-9 Sønn, dine synder er tilgitt, sa Jesus til en lam mann som ble firt ned foran ham. Hvordan kan han si slikt? Hvem andre enn ud kan tilgi synder? Og fariseerne hadde rett. Mark 2,1-12 De som hørte ergprekenen måtte oppfatte det på samme måte. Det var uhørt at han kunne si Dere har hørt det er sagt til fedrene... Da gav han sine egne ord samme vekt og autoritet som uds Ord. Jesus er altså sann ud. Dersom du lurer på hvordan ud tar imot deg, kan du tenke på hvordan du tror at Jesus vil ta imot deg. Du vet litt om det ut fra alle de eksemplene evangeliene har på hvordan han tok imot mennesker rundt seg. Samtidig viser ibelen at Jesus er sant menneske. Han ble født på vanlig måte og utviklet seg fra barn til voksen som alle mennesker. Han underordnet seg foreldrene sine. Han fastet og ble sulten, han var trett og trengte søvn. Han hadde det fysisk vondt på korset, han døde, og han ble begravd. Det at Jesus er sant menneske, betyr at han vet hvordan vi har det. For vi har ikke en øversteprest som ikke kan ha lidenhet oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd Hebr 4,15. Hvordan kan en evig, allestedsnærværende ud bli menneske på den måten? Vi fatter det ikke. Men ibelen sier at det er slik. Den engelske, kristne forfatteren C. Lewis har satt det på spissen: om ikke å si at Jesus var en stor profet eller lignende, for det har han aldri selv påberopt seg å være. Han påberopte seg å være uds Sønn og et virkelig menneske. Denne personen må enten forkastes eller tros. Jesus sonte våre synder og forsonte oss ud Vårt største problem i forhold til ud er at vi er syndere. Vi har alle i større eller mindre grad gjort opprør mot ham og insistert på å være våre egne herrer framfor å ha ham som Herre. Vi har brutt hans bud som han har gitt oss for at vi selv og vår neste skal ha det godt, og vi har til og gjort det vitende og vilje. Syndens lønn er døden om 6,23. Ordet soning er ikke et spesielt religiøst ord. Vi bruker ordet i betydningen å ta en straff. Men han sonte ikke for sine egne synder, men for våre! Han tok den straffen du og jeg hadde fortjent. Profeten Jesaia sa det slik. Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom Jes 53,5. Den danske teologen og forfatteren Leif Andersen har en glimrende formulering: Aldri har noen lidd en så fortjent død som Jesus. Det var bare ikke han som hadde fortjent den, men vi. Av en eller annen ubegripelig grunn er ud så glad i oss mennesker at han gjør alt for å redde oss fra vår velfortjente dom. Han var til og villig til å gi sin egen Sønn til å sone våre synder. Det betyr ikke, slik mange i dag fremstiller det, at Faderen tvang Sønnen til å gi sitt eget liv. Det nye testament er helt klar på at Jesus gjorde det av sin egen frie vilje. Det var ikke bare Faderen som elsket oss. Sønnen gjorde det også. Det var ikke spesielt fromme mennesker Jesus gav sitt liv for heller. Det var ingen av de menneskene som sto rundt Jesu kors på langfredag som imponerer oss gode kvaliteter. De var svake, ugudelige og syndere alle sammen om 5,6-8. Disiplene var redde og feige, Pilatus felte dommen over Jesus mot bedre vitende, prestene var bare opptatt av å få en konkurrent av veien, soldatene kastet lodd om Jesu klær. Den eneste det var litt tak i, var røveren som kunne innrømme at han fikk som fortjent. Han var i det minste ærlig. Vi kan virkelig undre oss over en kjærlighet som er så stor at den er villig til å gi sitt liv for slike mennesker. Forsoning er heller ikke bare et religiøst ord. Vi snakker fremdeles om forsoning mennesker imellom, og at fiender kan bli forsont hverandre. Vi som har gjort opprør mot ud, var i utgangspunktet hans fiender. Men ud forsonte oss seg gjennom Jesu død på korset. Da vi ennå var fiender, ble vi forsonet ham ved hans Sønns død om 5,10 Se også ol 1,21-22. Det var ud selv som tok initiativet til forsoningen, og Jesus gikk helt frivillig inn i denne tjenesten. Jesus sonte våre synder slik at vi kan få tilgivelse. Ved å sone våre synder, forsonte han oss ud slik at vi kan få fred ham. Det er dette vi kaller den objektive forsoningslære. Dessverre blir det mer og mer vanlig å snakke om forsoning uten å gjøre den avhengig av soning. Da havner vi i den såkalte subjektive forsoningslære. Da hevder en at Jesus ikke døde stedfortredende for våre synder, men han kom for å demonstrere uds kjærlighet og solidaritet alle oss mennesker kanskje særlig dem som føler seg utenfor, lider og har det vondt. Men når det er så mange bibelvers som så klart forkynner at Jesus døde i vårt sted, kan ikke vi la være å forkynne at det er dette som er hovedsaken.. Den oppstandne Det er ikke så lenge siden noen hevdet at Jesu grav og hans jordiske levninger nå er funnet. Påstanden er høyst tvilsom og bør neppe tas på alvor. Det interessante er imidlertid hvor mange som rett etterpå rykket ut og forkynte at selv om dette var tilfelle, så ville det ikke ha noe å si for troen. Jesus kan leve i våre hjerter selv om hans legeme ligger i sin grav. Han kan ha vært en stor lærer og et viktig forbilde selv om han ikke stod opp legemlig. Det nye testamente er ikke enig i dette. Der sier Paulus klart og tydelig: Men er ristus ikke stått opp, da er vårt budskap intet, og deres tro er meningsløs... Hvis vårt håp til ristus bare gjelder dette liv, er vi de ynkeligste av alle mennesker 1 or 15, 14 og 19. Det mangler ikke på folk som har prøvd å finne en naturlig forklaring på Jesu oppstandelse. Forklaringene går stort sett i tre retninger: 1 Jesus var bare skinndød. Det er neppe sannsynlig at Jesus bare var skinndød. Han hadde fått 39 piskeslag, og det var en så hard straff at det mangler ikke på eksempler på at de som ble utsatt for den rett og slett døde av den. Så måtte han slite seg fram i varmen en kjempetung bjelke til et kors. Så hang han på korset i solsteiken, og da han ble tatt ned var det flere som konstaterte at han var død. Det ville i så fall ikke ha vært så lett siden graven var bevoktet. Og det er slett ikke lett å tenke seg hvem som kunne ha gjort det. Det kan verken ha vært de jødiske eller romerske ledere. Da disiplene stod fram midt i Jerusalem og forkynte at Jesus var stått opp, var det nemlig ingen av disse gruppene som kunne vise til at de visste hvor liket var. Det ville de nok mer enn gjerne ha gjort om de hadde muligheten til det. Det ville vært et meget effektivt våpen mot en forkynnelse de ikke likte. Det er en enda mer umulig tanke. Flere av apostlene led martyrdøden. Problemet er bare at flere mennesker som regel ikke har de samme hallusinasjonene samtidig. Og når vi hører om det modige livet de levde, får vi ikke inntrykk av at de var lett påvirkelige mennesker. De må, på tross av at de trodde på ting vi kan synes er ganske umulige, ha vært forholdsvis jordnære mennesker. For at det skjedde noe disiplene, er hevet over enhver tvil. De som før var både redde og feige står etter hvert fram et mot og en vitnetrang som er imponerende. De ble helt forvandlede mennesker. Og bare 50 dager etter at Jesus døde og i den samme byen var det ingen som kunne motsi dem som forkynte at han ikke lenger lå i sin grav, men var stått opp fra de døde. Vi får en følelse av at det er mye enklere å tro at Jesus virkelig stod opp fra de døde enn det er å finne gode bortforklaringer. Disiplene fikk virkelig møte den oppstandne Jesus! Det at Jesus har stått opp og lever, betyr for det første at vi også kan ha personlig samfunn den oppstandne Jesus. Han går ved min side, han leder min gang, står det i en kristen sang. Slik kunne vi ikke synge dersom ikke Jesus fremdeles lever. Det løftet Jesus gav disiplene sine før himmelfarten, Se jeg er dere alle dager, inntil verdens ende ville være ganske meningsløst dersom ikke Jesus fremdeles lever. Ja, Jesus lever ikke bare sammen oss. Han har tatt bolig i oss. Som kristne har vi fått del i et helt nytt liv, hans oppstandelsesliv. Jesu oppstandelse er, for det andre, en begivenhet som viser at Jesus virkelig var uds Sønn. Det at Jesus sto opp igjen, viser oss at han virkelig var ud og at ud har godtatt det offeret han bar fram for oss. For det tredje: Siden Jesus var sant menneske, har ud ved å oppreise Jesus vist at han er i stand til å reise opp mennesker slik at de står opp fra de døde og kan leve i samfunn ud. Jesus fremstilles i ibelen som vår bror som har gått i forveien for oss. Han har banet veien helt opp til himmelen slik at vi kan følge etter. Har ikke Jesus stått opp, er ibelens budskap om legemets oppstandelse ikke troverdig. De første kristne var ivrige etter å forkynne både at Jesus døde for våre synder og at han sto opp igjen. Det er grunn til å spørre om vi i noen kristelige sammenhenger har betont det første av disse punktene så sterkt at vi har kommet i skade for å betone oppstandelsen for lite. Jesus er onge og Herre Jesus døde for våre synder og sto opp igjen. Det er påskens budskap. Deretter for han opp til himmelen og sitter nå ved Faderens høyere hånd og har kongemakten sammen ham. Vi bekjenner ikke bare Jesus som vår Frelser, men også som vår Herre. Det er dette vi minnes om på risti himmelfartsdag. Fra sin himmelske trone sender han Den Hellige nd over alle sine disipler. Det får vi høre i pinsen. På den aller siste dag skal han komme igjen, stå fram all sin kongemakt, skape en ny himmel og en ny jord og dømme levende og døde. Den dagen kan ingen lenger tvile på at han er Herre og at han har all makt. Dette forkynnes det om på de aller siste søndagene i kirkeåret, de som kommer i slutten av november. Den eneste veien til ud Jeg er veien, sannheten og livet, sa Jesus Joh 14,6. Det er et utsagn de fleste religiøse mennesker, hinduisten iberegnet, godt kan underskrive. Men Jesus stoppet ikke disse ordene. Han fortsatte: ngen kan komme til Faderen uten ved meg. Dette er noe mange religiøse mennesker reagerer på. Men at han er den eneste veien, det får han seg ikke til å tro. Men det er altså det Jesus sier. Den som vil møte ud, komme inn i hans rike og bli hans barn, må først komme til Jesus. Det har alltid vært mange veier som fører til Jesus. Men det er altså bare en vei som fører til ud. Det er veien gjennom Jesus. Det høres verken tolerant eller moteriktig ut å si dette. Men det er altså dette ibelen sier. Syndefallet har fått oss til å bryte forbindelsen ud og insistere på å være våre egne herrer. Syndefallet har ført til at vi er ukjærlige, likegyldige eller kalde mot hverandre, og vi konkurrerer i stedet for å samarbeide. Syndefallet har gjort oss til forbrukere. Jesus kom for å nyskape oss og hjelpe oss til å leve rett i alle disse viktige relasjonene. Men han kom altså først og fremst for å dø for våre synder og gjøre det mulig for oss å bli tilgitt og få del i frelsen og det evige livet. Uansett hvor mange og store problemer vi måtte synes at vi har, er det ett problem som er så mye større enn alle de andre. Og uansett hvor mange og store behov vi synes vi måtte ha, så er det et behov som er aller, aller viktigst selv om det ikke alltid føles slik: Det er behovet for tilgivelse og frelse. Ordet liturgi er avledet av det greske ordet leitourgia, som direkte oversett betyr folkets gjerningar. Dette er eit nytt ord i samanheng den nye liturgien i kyrkja vår. Dette ordet er eit samlebegrep for personar, som gjer ei teneste under gudstenesta. Dersom du kunne tenkt deg å vere å bidra noko, alt ifrå å synga i forsongargruppa, til å koka kaffi. Då e du hjertelig velkomen til å ta kontakt kontoret. SMASO SMASO 1-3år 1-3år tysdag tysdag Laurdag Laurdag 3. Me vil understreka at dette ikkje er eit evangelisøndag Søndag 4. Svar Svar på på kubekryss kubekryss SS Ø Ø LL S S V V SS O O U U LL LL V V LL D D Du Du skal skal vera vera ein ein ven, ven,prata prata om om laust laust og og fast, fast, lytta, lytta,kanskje kanskje gå gå eit eit ærend, ærend,gjera gjera dagen dagen litt litt lysare lysare for for nokon nokon som som sit sit mykje mykje åleine åleine og og som som heilt heilt sikkert sikkert vil vil bli bli svært svært glad glad for for å å sjå sjå deg. Dersom du har lyst å vera, er det berre å koma på øving :- år skulane har fri, har me det óg :- Har du spørsmål, ring Helsing leiarane Janne og Steinar Minner om at gåver på kr. Ynskjer du å delta som fast gjevar i lyden si gjevarteneste til barne- og ungdomsarbeidet, ta kontakt kontor tlf arne- og ungdomsarbeidet: Solmen ekkjarvik : Hundvåkøy : Storekalsøy : : LL FF SS LL SS A A LL A A A A M M Y Y Ø Ø vardagar Laurdag Sundag Me r ødd i kt n n k n ff ffe d. A Y S O U L Du skal vera ein ven, prata om laust og fast, lytta, kanskje gå eit ærend, gjera dagen litt lysare for nokon som sit mykje åleine og som heilt sikkert vil bli svært glad for å sjå deg. Me vil understreka at dette ikkje er eit evangeliseringstiltak, eller ei teneste der du må ta på deg oppdrag for pleietrengande. Svar Svar A A og oppover Svar Frå på 8. Stad Stadog ogklokkeslett: klokkeslett:sjå Sjålysing lysingmarsteinen Marsteinen Om Om du du kunne kunne tenkja tenkja deg deg å å bli bli ein ein besøksbesøksvenn, venn,setja setja av av ein ein time time eller eller to, to,når når du du måtte måtte ha ha tid, tid,så så ta ta kontakt kontakt Øystein Øystein abben, abben, tlf. Stad og klokkeslett: Sjå lysing Marsteinen yrkjelyden yrkjelyden sin sinjulefest julefest tlf sokneråd sokneråd sitt sitt diakoniutval diakoniutval arbeiarbeider der å å få få organisert organisert ei ei besøksteneste besøksteneste ii lyden. Utvalet Utvalet har har m. Ynskjer du å gje ei gåve til lyden, anten til ei av ne, eller til barne- og ungdomsarbeidet, så kan du nytta eit av kontonr. Oppstart veke 5 Julafta ontaktpersoner: Sjå lysing Marsteinen Det er mange einsame i kommunen vår som heilt sikkert vil bli svært glad for å sjå deg. Og dei som er barnekor barnekor besøksvener opplever tenesta som svært meiningsdu skal vera ein11. Song Songog ogevygruppa evygruppa m. Vera ein ven, prata laust og fast, Julekonsert Mannskor, Mannskor, Havfruene Havfruene og og lyden. Det er klubben for born mellom 10 og 13 år på bedehus. Me samlast annakvar tirsdag kl Me har.. Alle klassingar er hjarteleg velkomne! Minibankene er også banker pådu ogtilrettelagt Minibankene også å kan fåeruo i ekkjarvik. Minibankene er også tilrettelagt talefunksjon forog blinde. Minibankene er også tilrettelagt lf: talefunksjon for blinde. Han har atterløyst meg, fortapte og fordømde menneske, frikjøpt og frelst meg frå alle synder, frå døden og djevelens makt, ikkje gull og sølv, men sitt heilage og dyre blod og si skuldlause liding og sin død. Dette har han gjort så eg skal vera hans eigen, leva under han i hans rike og tena han i evig rettferd, skyldløyse og sæle, liksom han er oppstanden frå dei døde, lever og råder i all æve. Hellesøy kl Stolmen, Familiegudst. Østervold, Hundvåkøy Cecilie Øxnes, yrkjebladet: Utgjevar: sokneråd lf post: Annonsepriser pr. Me gjer merksam på at staben kan vera ute på oppdrag også i kontortida. Stjerna stor skein i stallen ned. Stille natt, heilage natt. Himlen gav oss vona att. Vi hyrdingar glade går. Stjerna enn over stallen står. Store stund, heilage stund, Himmelord frå englars munn. Høyr det herlige jubelkvad, Song som gjer oss i hjarta glad. Sæle von, heilage von! Æve-livet vann uds Son. Fødd han vart av ei fattig møy. Me skal leva og aldri døy.
Alein wir messen m» beedieiden, um schliesslich noch mit einigen Worten der Abtheilangv welche man Hiatoire da travail genannt bat, sn gedenken. Forsoningens tjeneste Men alt er av ud, han som ved ristus forsonte oss seg selv gav oss forsoningens tjeneste. Og på gulvet lå værdifulde bøger og flød. Es solo zu wtinschen, wenn der verfasser seine im vorwort ausgesprochene absicht verwirklichte, dann aber seine studien auf breiterer basis aufbaute und damit zugleich die in dieser arbeit gewonnenen ergebnisse endgiiltig sicherstellte. The girls who work there are usually way helpful, too. Vt autem hec aendicio per me custodes prefate ecclesie sancte Marie in Balberstat flrma Semper maneat etconsistat, dominus Lndolfns et 70 U70. Ibuprofen Ibux, Ibumetin derimot, bør ikke benyttes i første trimester, i tredje trimester eller i forbindelse med fødsel.
